Tøffeste gutten i gata!

I dag gikk Milan hele veien til butikken mens jeg lekte paparazzi. Flinke, lille gutten! Han hadde seg en powernap før vi gikk, så da var vel batteriene fulladet :)

  

Tøffeste gutten i gata! 

Han måtte bråstoppe og peke på noen blomster, mens han snøvlet "Schee, schee".

 På hjemveien endte han i vognen. Virket som han forsøkte å demonstrere hvor pyton det var, ved å dytte en finger i halsen :P

Verdens beste gutter!

Benytter sjansen til å slenge inn et par bilder av verdens nydeligste gutter! Jeg elsker og forguder dem over alt på denne jord :D

På bedringens vei

I dag er jeg betraktelig bedre enn i går. Selv om jeg føler meg som en 40-åring med hetetokter og særdeles varierende kroppstemperatur. Føkkings influensa. Var til legen og fikk en penicillinkur samt ble henvist videre til CT eller MR, husker virkelig ikke. Iallfall scanning av bihulene for å eventuelt stake dem opp (det høres grøsselig vondt ut! Og det skal visst være temmelig vondt også, man får bare lokalbedøvelse). Har bihulebetennelse 2-5 ganger årlig, så nå er jeg litt lei. Er arbeidssøkende (les: arbeidsledig/hjemmeværende/slabbedask) for øyeblikket, men i august begynner Knotten i barnehage og da blir det yrkesliv på denne dama igjen. Og det er IKKE noe kult å være sykemeldt annenhver måned, eller faktisk stille på jobb med grønnguggete slimetryne, hes og kvekkende gåsestemme og hetebølger/frysetokter fra en annen dimensjon. For ikke å snakke om feberfantasiene, hva om jeg plutselig forsøker å kaldkvele en intetanende, uskyldig kollega i et sinnsykt øyeblikk fordi jeg tror vedkommede er Busemannen from Hell? Greit nok, jeg kan ikke skryte på meg all verdens feberfantasier.
Men jeg er iallfall rimelig fed up av å være syk. Var faktisk frisk hele svangerskapet (det siste altså, det første er så lenge siden at jeg husker ikke), så jeg sa til min kjære at jeg egentlig burde være gravid hver eneste vinter :P Jeg er glad han ikke tok meg seriøst. Men en eller to til blir det nok. Med tiden. Jeg har det ikke så travelt :)

En bursdag

Verdens beste kjæreste har bursdag i dag, og jeg kom ikke på det før for en halvtime siden *blush* Fordi jeg så det på facebook... *dobbelt-blush*
Jeg visste det jo veldig godt, men jeg har så sykt vondt i hodet og er tett i pappen, så jeg får skylde på det. Sitter her med ørebetennelse og bihulebetennelse og synes fryktelig synd på meg selv, hehe :D
Til mitt forsvar feiret jeg bursdagen hans på lørdag ;) Jeg kjøpte to CDer av ene favorittbandet hans, i tillegg til et fjernstyrt helikopter. Og dro han med for å spise middag uten barn. I tillegg til at jeg hadde bakt kake til han i smug. En brownieskake toppet med to lag av peanutbutterfudge og sjokolade. Vel, den er bortevekk nå, for å si det sånn :D

Fantaserte litt om take-away kinesisk and i dag, men samboern ville heller ha noe lett som laks. Greit nok for meg, skal heller klare å dytte det i folie inn i ovnen :P Men noe mer slaving på kjøkkenet orker jeg ikke. I dag er jeg manne-syk! Og det skal man ikke spøke med :)

Stæsj

Her er litt av tingene jeg har laget det siste halvåret +/-. Scrappet mitt første kort i juli i fjor og min første LO i august-september, og har deltatt i en del konkurranser og avstemminger siden dengang, i tillegg til at jeg har satt igang ukentlig scrappekonk på terminforumet mitt på Babyverden.no, og jeg arrangerer kortkrig på hobbyforumet på samme nettsted.

Bildene er forresten i random rekkefølge :P 

 

Catch up

Yepp, jeg har litt å ta igjen nå. Jeg er altfor sløv med blogging, men facebook og babyverden besøker jeg 50 ganger daglig. Hver. Handler vel mye om rutiner, så kanskje jeg bør innarbeide en rutine med blogging også :P Ikke at det skjer så mye interessant i livet mitt, jeg har hovedsaklig blitt stuegris de siste to årene etter at jeg møtte min nammemann. (Og jeg ser ut deretter, bwaaahahaha!) (Ja, har seriøst est ut som en bolledeig til hevings, og derfor skal ikke bloggen min handle utelukkende om hobby og scrapping. Men generelt om alt som opptar meg. Ungene er en VELDIG stor og viktig del av livet mitt, de betyr alt for meg. De er de nydeligste personene jeg vet om :D
Og så vil det sikkert handle litt om veien tilbake til den jeg engang var. Jeg har, i en alder av 28, konkludert med at jeg har fått 40-års krise. Jeg har innsett at glansdagene er over, og at jeg var på topp rundt 24-25. Det vil si utseendemessig. Alt annet i livet mitt er mye bedre nå. Så jeg savner det ikke sånn sett, men jeg vil gjerne ha i pose og sekk og få tilbake et ok utseende/kropp før rynkene og det hvite håret plutselig viser seg i speilet ;) Huff, nå virker jeg nok overfladisk. Jeg ER ikke det altså.

Vel, det blir uansett spennende å se om jeg fikser bloggingen denne gangen her da. Eller om det blir som slankeprosjektet mitt: Noe jeg begynner på ørten ganger og faller ut av like fort :P