Det siste døgnet har vært totalt kaos. Gårsdagen har skrevet seg inn i de norske historiebøkene, og det gjør meg fortvilt, kvalm og forbannet at en egoistisk hodeløs kødd får navnet sitt foreviget på den måten. Ved å kaldblodig slakte nærmere 100 uskyldige mennesker. Jeg er imot dødsstraff, men jeg synes vi burde innført tortur i enkelte tilfeller.
Utøya... Det er på alles lepper. JA, jeg vet at halve Norge blogger om det, alle snakker om det på facebook, nettavisene handler ikke om annet og TV2 Nyhetskanalen har surret og gått i ett her hjemme hos oss. Er glad eldstemann har reist på ferie, håper han ikke får med seg mer enn han trenger. Selv har jeg flyktet inn i tegneserienes verden store deler av dagen og blokkert bort nyheter iblant. Samboeren derimot, har sittet hjelpeløs og sett på. Og han har tatt til tårene. Jeg skjønner han jævlig godt. Selv er jeg i en slags nummen tilstand. Jeg kjenner folk som var der, som har overlevd (dog ikke uskadet). Og jeg har så ufattelig mange bilder i hodet. De verste bildene er de jeg har laget selv. Det er umulig å blokke det ut, og det er skremmende å høre at det var barn ned i 11-12-års alder der.
Surrealistisk å kikke ut kjøkkenvinduet og se utallige flaggstenger på halv stang. Ingenting kan gjøre opp for dette, ingenting kan gjøre dette bra igjen. Jeg er trist, tom, lei meg, fortvilt! Og jeg klarer ikke engang forestille meg hva de berørte går gjennom nå. Dette er bare TRIST, urettferdig og jævlig!
lørdag 23. juli 2011
onsdag 22. juni 2011
Mål og motivasjon!
FINALLY! Jeg tror jeg har gravd frem det jeg trenger av guts denne gangen. Jeg har tilogmed takket nei til en pose candy som ble viftet foran meg da svogeren min dukket opp på døra med tax-free nammis :D (Samboeren og eldstemann lyste opp og kastet innpå, men jeg hadde faktisk ikke lyst på engang) (HURRA!!!)
Jeg begynte vel egentlig på mandag, men det gikk ikke så bra der og da. Jeg og samboern endte opp med å knaske på restelagre av snop på kvelden og da røk det med mye rart :P Chips, kvikk lunsj, marsipanegg, you name it. Så tirsdag 21. juni er vel mest riktig å kalle for START. Og på 2 dager har jeg blitt kvitt 2 kilo. Hovedsaklig vann, men jeg håper jeg kommer meg ned under 80 iløpet av de neste 9 dagene. Da skal jeg i 80-årsdag til mormoren min og har VELDIG lyst å komme inn i en av kjolene jeg har liggende uten å føle meg som en spekket hval. Håpet er igrunnen å slippe å se gravid ut pga oppblåst mage. Men, 3 kg på 9 dager burde være mulig.
MÅL og DELMÅL:
1 - Komme under 80 innen 2. juli
Vil gjerne ha litt mindre mage/armer/hofte/dobbelthake innen da *håpe-håpe*
2 - Komme inn i buksene jeg kjøpte i fjor sommer i str 31
Jeans jeg kjøpte sist jeg var på slankern
3 - Komme ned i 71 kg,
der jeg glippet i fjor (men jeg sørget iallfall for at nevnte bukser begynte å bli for store)
4 - Se 69-tallet!
Det er lenge siden! Jeg veide 69 da jeg ble gravid med Attila som 19-åring.
5 - Veie 65,5...
Jeg veide det da jeg var 21, fikk mye bra komplimenter da.
6 - Målet mitt: 62-63 kg.
Forhåpentligvis når jeg dette. Det er ikke et must, men jeg vil veldig gjerne siden jeg vet at jeg legger på meg noen kilo så snart jeg begynner å spise mer carbs.
7 - Trene!
Trene, trene, trene. Jeg må gå mye tur i oppoverbakker. Og jeg må begynne å trene skikkelig. Fast jobb, mer inntekt = treningsstudio.
8 - Dobbelthaken skal DØØØ!
Den skal bort! Håper bare ikke det er for sent, siden jeg har megastor hake nå... Er redd det blir hengehud der som jeg aldri blir kvitt, ever... HYL!
9 - Rollerblades = stram rumpe
Jeg vil bli stram i skinnet.
10 - 30.
Aller helst skal alt dette skje FØR jeg fyller 30 og FØR jeg blir gravid igjen. Det blir kanskje det vanskeligste. Og å ikke momse sjokolade og drit mens jeg går gravid, for da har jeg kanskje et håp om å komme fort i form igjen etter fødselen også.
I tillegg til målene mine har jeg noen faktorer som blir litt som frynsegoder og lokkemat til å fortsette dette prosjektet.
UNDERVEIS:
1 - En kropp jeg er fornøyd med
2 - Klær som passer.
Jeg kan kle meg mer stilfullt og ikke være redd for å tiltrekke meg oppmerksomhet. (Akkurat nå ønsker jeg å forsvinne i mengden og kler meg deretter)
3 - Mer overskudd
4 - Stabilt blodsukker
5 - Bra helse
Minsker risiko for diabetes, blodpropp, hjertesvikt...
6 - Mindre sultfølelse
7 - Bedre humør
8 - Tør å delta på aktiviteter og være med venner
9 - Bilder!
Jeg vil at barna skal ha bilder av mammaen sin sammen med dem. Pr nå skyr jeg kameraet som pesten. Jeg er den som tar bilder av alle andre.
10 - Bryllupet...
Kanskje jeg kan velge friere blandt brudekjolene uten å tenke på hva som er mest praktisk til å skjule valker?
11 - Mindre kviser!
Håper jeg iallfall inderlig... Jeg er verre enn en fjortis nå, og jeg hater det.
12 - Glatte tenner!
Jeg ELSKER glatte tenner og hater belegg. Intet sukkerinntak = intet belegg. Forhåpentligvis mindre hull også.
13 - Lettere å gå tur
og komme seg ut. Mindre kilo å dra på, får bedre kondis underveis. Vil ikke gjemme meg hjemme i frykt for hvem som kan se meg.
14 - Slipper å investere i burka.
Penger spart! :)
Sånn, disse to listene er forhåpentligvis motivasjonen jeg trenger :) Så da får vi se hvordan det går...
Jeg begynte vel egentlig på mandag, men det gikk ikke så bra der og da. Jeg og samboern endte opp med å knaske på restelagre av snop på kvelden og da røk det med mye rart :P Chips, kvikk lunsj, marsipanegg, you name it. Så tirsdag 21. juni er vel mest riktig å kalle for START. Og på 2 dager har jeg blitt kvitt 2 kilo. Hovedsaklig vann, men jeg håper jeg kommer meg ned under 80 iløpet av de neste 9 dagene. Da skal jeg i 80-årsdag til mormoren min og har VELDIG lyst å komme inn i en av kjolene jeg har liggende uten å føle meg som en spekket hval. Håpet er igrunnen å slippe å se gravid ut pga oppblåst mage. Men, 3 kg på 9 dager burde være mulig.
MÅL og DELMÅL:
1 - Komme under 80 innen 2. juli
Vil gjerne ha litt mindre mage/armer/hofte/dobbelthake innen da *håpe-håpe*
2 - Komme inn i buksene jeg kjøpte i fjor sommer i str 31
Jeans jeg kjøpte sist jeg var på slankern
3 - Komme ned i 71 kg,
der jeg glippet i fjor (men jeg sørget iallfall for at nevnte bukser begynte å bli for store)
4 - Se 69-tallet!
Det er lenge siden! Jeg veide 69 da jeg ble gravid med Attila som 19-åring.
5 - Veie 65,5...
Jeg veide det da jeg var 21, fikk mye bra komplimenter da.
6 - Målet mitt: 62-63 kg.
Forhåpentligvis når jeg dette. Det er ikke et must, men jeg vil veldig gjerne siden jeg vet at jeg legger på meg noen kilo så snart jeg begynner å spise mer carbs.
7 - Trene!
Trene, trene, trene. Jeg må gå mye tur i oppoverbakker. Og jeg må begynne å trene skikkelig. Fast jobb, mer inntekt = treningsstudio.
8 - Dobbelthaken skal DØØØ!
Den skal bort! Håper bare ikke det er for sent, siden jeg har megastor hake nå... Er redd det blir hengehud der som jeg aldri blir kvitt, ever... HYL!
9 - Rollerblades = stram rumpe
Jeg vil bli stram i skinnet.
10 - 30.
Aller helst skal alt dette skje FØR jeg fyller 30 og FØR jeg blir gravid igjen. Det blir kanskje det vanskeligste. Og å ikke momse sjokolade og drit mens jeg går gravid, for da har jeg kanskje et håp om å komme fort i form igjen etter fødselen også.
I tillegg til målene mine har jeg noen faktorer som blir litt som frynsegoder og lokkemat til å fortsette dette prosjektet.
UNDERVEIS:
1 - En kropp jeg er fornøyd med
2 - Klær som passer.
Jeg kan kle meg mer stilfullt og ikke være redd for å tiltrekke meg oppmerksomhet. (Akkurat nå ønsker jeg å forsvinne i mengden og kler meg deretter)
3 - Mer overskudd
4 - Stabilt blodsukker
5 - Bra helse
Minsker risiko for diabetes, blodpropp, hjertesvikt...
6 - Mindre sultfølelse
7 - Bedre humør
8 - Tør å delta på aktiviteter og være med venner
9 - Bilder!
Jeg vil at barna skal ha bilder av mammaen sin sammen med dem. Pr nå skyr jeg kameraet som pesten. Jeg er den som tar bilder av alle andre.
10 - Bryllupet...
Kanskje jeg kan velge friere blandt brudekjolene uten å tenke på hva som er mest praktisk til å skjule valker?
11 - Mindre kviser!
Håper jeg iallfall inderlig... Jeg er verre enn en fjortis nå, og jeg hater det.
12 - Glatte tenner!
Jeg ELSKER glatte tenner og hater belegg. Intet sukkerinntak = intet belegg. Forhåpentligvis mindre hull også.
13 - Lettere å gå tur
og komme seg ut. Mindre kilo å dra på, får bedre kondis underveis. Vil ikke gjemme meg hjemme i frykt for hvem som kan se meg.
14 - Slipper å investere i burka.
Penger spart! :)
Sånn, disse to listene er forhåpentligvis motivasjonen jeg trenger :) Så da får vi se hvordan det går...
fredag 17. juni 2011
So much to do, so little time...
Jeg er egentlig VELDIG overrasket over at ingen har spurt meg om jeg er gravid. Jeg mistenker at det kanskje er fordi de er overbevist om at jeg faktisk ER gravid, og at de dermed ikke ser noen grunn til å spørre. Så jeg venter vel egentlig bare på "gratulasjonene" :P Hehehe!
I dag føler jeg meg veldig, veldig motivert for å gjøre noe. Bare ikke motivert nok... Jeg er snart verdensmester på å finne på unnskyldninger for meg selv. Nå har jeg vært skikkelig, skikkelig usunn. Jeg har trøkket nedpå 2 stooore cookies, 3/
av 4 kvikklunsjstrimler, samt litt annet candy. Og skylte det hele ned med en liten liter kaffe. Helt ærlig? Jeg har lyst å spy nå. Jeg er faktisk kvalm.
Men kaffen trengte jeg, da. Hehe. Minsten har ikke helt skjønt definisjonen av "nattesøvn". Og de siste dagene har leiligheten blitt snudd opp-ned som en følge av at småen har fått løpe fritt (det har satt sine spor i form av leverpostei på gulvet, godt sammengnudd med noe som trolig er skiverester, samt et tykt lag prim på bordet). Jeg har endevendt kåken for å grave frem alt av fotballutstyr, treningstøy, sovepose og luftmadrass til eldstemann, som ble sendt avsted på Voss Cup i dag. I morgen tar jeg turen opp dit selv for å være heiagjeng. Men innen den tid var planen å rette opp skadene her hjemme. Dvs rydde...
Apropos leilighet, så har vi kanskje fått en ny en. Noe vi ikke vet før om en uke; det gjenstår å se om noen benytter seg av forkjøpsretten. Og får vi den, så har jeg plutselig 30 dager på meg til å pakke ned alt vi eier og har. Jepp, jeg får litt panikk av å tenke på det. 30 dager... Djeez, jeg tror jeg trenger et halv år! Eller eventuelt en barnevakt som kan se til Knotten mens jeg jobber. Han er høyt og lavt og full av F for tiden, hehe :D Det har absolutt sin sjarm, selv om jeg er gåen ved dagens slutt. Men det er så utrolig verdt det *elsk*
Neste uke har to av klassekompisene til eldstemann bursdag, så iløpet av helgen bør jeg få skvist inn bursdagsshopping og kortlaging. I tillegg til totalrydding av leiligheten, en dagstur til Voss, gjennomgang av noen kasser med klær (skal finne bukser til guttungen til en venninne) og scrapping av nest siste oppgave i Kortkrigen jeg arrangerer på Babyverden. Tror jeg skal lage bursdagskort til den siste oppgaven, bare for effektivitetens skyld :P
Så strengt tatt burde jeg ikke sitte her. Og jeg skal definitivt IKKE spise mer søtt kliss. Bør vel egentlig dytte alt over på eldstemann og begynne slankern. Om 2 uker fyller mormoren min 80, og jeg skulle VELDIG gjerne ha passet inn i en kjole... Vel, begge svogerne mine klarte å gå ned 10-12 kg på under en måned, så jeg kan jo gamble på å iallfall bli kvitt 5-6. Da ville mye blitt gjort. Kanskje jeg skal begynne i morgen den dag :)
...GI MEG STYRKE!!!
I dag føler jeg meg veldig, veldig motivert for å gjøre noe. Bare ikke motivert nok... Jeg er snart verdensmester på å finne på unnskyldninger for meg selv. Nå har jeg vært skikkelig, skikkelig usunn. Jeg har trøkket nedpå 2 stooore cookies, 3/
av 4 kvikklunsjstrimler, samt litt annet candy. Og skylte det hele ned med en liten liter kaffe. Helt ærlig? Jeg har lyst å spy nå. Jeg er faktisk kvalm.
Men kaffen trengte jeg, da. Hehe. Minsten har ikke helt skjønt definisjonen av "nattesøvn". Og de siste dagene har leiligheten blitt snudd opp-ned som en følge av at småen har fått løpe fritt (det har satt sine spor i form av leverpostei på gulvet, godt sammengnudd med noe som trolig er skiverester, samt et tykt lag prim på bordet). Jeg har endevendt kåken for å grave frem alt av fotballutstyr, treningstøy, sovepose og luftmadrass til eldstemann, som ble sendt avsted på Voss Cup i dag. I morgen tar jeg turen opp dit selv for å være heiagjeng. Men innen den tid var planen å rette opp skadene her hjemme. Dvs rydde...
Apropos leilighet, så har vi kanskje fått en ny en. Noe vi ikke vet før om en uke; det gjenstår å se om noen benytter seg av forkjøpsretten. Og får vi den, så har jeg plutselig 30 dager på meg til å pakke ned alt vi eier og har. Jepp, jeg får litt panikk av å tenke på det. 30 dager... Djeez, jeg tror jeg trenger et halv år! Eller eventuelt en barnevakt som kan se til Knotten mens jeg jobber. Han er høyt og lavt og full av F for tiden, hehe :D Det har absolutt sin sjarm, selv om jeg er gåen ved dagens slutt. Men det er så utrolig verdt det *elsk*
Neste uke har to av klassekompisene til eldstemann bursdag, så iløpet av helgen bør jeg få skvist inn bursdagsshopping og kortlaging. I tillegg til totalrydding av leiligheten, en dagstur til Voss, gjennomgang av noen kasser med klær (skal finne bukser til guttungen til en venninne) og scrapping av nest siste oppgave i Kortkrigen jeg arrangerer på Babyverden. Tror jeg skal lage bursdagskort til den siste oppgaven, bare for effektivitetens skyld :P
Så strengt tatt burde jeg ikke sitte her. Og jeg skal definitivt IKKE spise mer søtt kliss. Bør vel egentlig dytte alt over på eldstemann og begynne slankern. Om 2 uker fyller mormoren min 80, og jeg skulle VELDIG gjerne ha passet inn i en kjole... Vel, begge svogerne mine klarte å gå ned 10-12 kg på under en måned, så jeg kan jo gamble på å iallfall bli kvitt 5-6. Da ville mye blitt gjort. Kanskje jeg skal begynne i morgen den dag :)
...GI MEG STYRKE!!!
torsdag 9. juni 2011
Viljestyrke, hvor er du?
Yepp, jeg burde definitivt vært på slankern. Med en bmi på tett oppunder 30, så føler jeg meg som en elefant i et glasshus bare jeg SER på en klesbutikk. Jeg BØR ha nye klær, men ikke F om jeg har lyst å innse den harde realiteten og gå til anskaffelse av klær i DENNE størrelsen. For jeg har ingen planer om å forbli chubby. Jeg har flere nye klær og bukser i skapet faktisk. Men de passer ikke. Ikke nå lenger. De passet i fjor sommer, for da la jeg om kostholdet (kuttet karbohydrater) og gikk ned 13,5 kg på 3 måneder. Og så skulle jeg bare ha èn helg av, for å kose meg med venninner... Jaddah. Her sitter jeg. Og gjett om jeg har kost meg. Og ja, jeg har gått opp nøyaktig 13,5 kg... Blaah.
Skal gjøre det igjen. Og skikkelig denne gangen. Jeg må bare mote meg opp først, etter å ha forsøkt 4-5 ganger og sprukket nøyaktig like mange. Først trodde jeg at jeg måtte psyke meg selv ned såpass at jeg ikke følte jeg hadde noe valg. Men etterhvert har jeg innsett at det er ikke dèt som er riktig fremgangsmåte. Jeg må angripe det fra motsatt side: Jeg må mote meg opp. Tenke at DETTE KLARER JEG! Tenke på alt det positive ved å få et lettere liv. Helsefordelene, selvfølelsen, de nye klærne i skapet... Hehe. Jeg kan ikke deppe over hvor lubben jeg er og over alle klærne som ser ut som pølseskinn. Jeg har selv spist meg inn i denne situasjonen, jeg må selv komme meg ut av det. MEN jeg må ville det 110%. Jeg må innse at sjokoladen IKKE er min venn...
Jeg tror det blir den tøffeste delen.
Har du lest artiklene om sukkeravhengige? De ekstreme tilfellene? ..Jeg er en sånn en. Sukker er for meg som heroin for en narkoman. Jeg vet at jeg ikke bør, men jeg klarer ikke la være. Jeg tenker HER og NÅ, jeg driter i morgendagen. Uansett hvor blakk jeg er, har jeg alltid "råd" til sjokolade. Jeg hamstrer inn i redsel for å gå tom, jeg gjemmer det bort i skuffer, skap, plastposer i kjellerboden... Alt for at ikke samboeren skal finne det. Alt for å ha det i fred. Vil ikke dele med ungene engang... JA, jeg er syk. Sinnsyk. Gal etter sukker.
I fjor hamstret jeg flere bæreposer da påskegodisen var på salg. Først gjemte jeg det i bagasjerommet på bilen min. Det kunne ikke åpnes fra utsiden, så jeg måtte ta frem baksetene for å få det gjemt unna. Men så snakket samboeren min om å dra avsted og bytte bilen min i en nyere etter arbeidstid, og da grep panikken meg. Jeg kjørte han til jobb samme morgen, og da jeg kom hjem og hadde parkert, bar jeg 3-4 bæreposer med snop ned i kjellerboden og gjemte dem blant noe rusk og rask for å kamuflere det. Ja, jeg vet at det ikke finnes normalt en plass. I år lot jeg være, for å si det sånn. Så LITT viljestyrke har jeg. Jeg har fjernet alle lagre. Jeg ryddet klesskapet og fyllte en bærepose til randen. Fjernet lageret på kjøkkenet. Så nå har jeg kun det jeg kjøper fortløpende. Og jeg innser at jeg kanskje bør tatovere noe i panna: IKKE la denne damen kjøpe sjokolade!
Lurer på om det hadde hjulpet? Jeg hadde garantert fått rare blikk, blitt hentet av menn i hvite frakker og fått et nydelig rom uten utsikt, med myke, polstrede vegger. Og ingen tilgang til sjokolade.
Men med tanke på alt det andre, viktige i livet mitt som jeg også hadde mistet tilgang til, så er det vel neppe et alternativ :D Selv om det hadde vært en perfekt "avrusning" :P
Skal gjøre det igjen. Og skikkelig denne gangen. Jeg må bare mote meg opp først, etter å ha forsøkt 4-5 ganger og sprukket nøyaktig like mange. Først trodde jeg at jeg måtte psyke meg selv ned såpass at jeg ikke følte jeg hadde noe valg. Men etterhvert har jeg innsett at det er ikke dèt som er riktig fremgangsmåte. Jeg må angripe det fra motsatt side: Jeg må mote meg opp. Tenke at DETTE KLARER JEG! Tenke på alt det positive ved å få et lettere liv. Helsefordelene, selvfølelsen, de nye klærne i skapet... Hehe. Jeg kan ikke deppe over hvor lubben jeg er og over alle klærne som ser ut som pølseskinn. Jeg har selv spist meg inn i denne situasjonen, jeg må selv komme meg ut av det. MEN jeg må ville det 110%. Jeg må innse at sjokoladen IKKE er min venn...
Jeg tror det blir den tøffeste delen.
Har du lest artiklene om sukkeravhengige? De ekstreme tilfellene? ..Jeg er en sånn en. Sukker er for meg som heroin for en narkoman. Jeg vet at jeg ikke bør, men jeg klarer ikke la være. Jeg tenker HER og NÅ, jeg driter i morgendagen. Uansett hvor blakk jeg er, har jeg alltid "råd" til sjokolade. Jeg hamstrer inn i redsel for å gå tom, jeg gjemmer det bort i skuffer, skap, plastposer i kjellerboden... Alt for at ikke samboeren skal finne det. Alt for å ha det i fred. Vil ikke dele med ungene engang... JA, jeg er syk. Sinnsyk. Gal etter sukker.
I fjor hamstret jeg flere bæreposer da påskegodisen var på salg. Først gjemte jeg det i bagasjerommet på bilen min. Det kunne ikke åpnes fra utsiden, så jeg måtte ta frem baksetene for å få det gjemt unna. Men så snakket samboeren min om å dra avsted og bytte bilen min i en nyere etter arbeidstid, og da grep panikken meg. Jeg kjørte han til jobb samme morgen, og da jeg kom hjem og hadde parkert, bar jeg 3-4 bæreposer med snop ned i kjellerboden og gjemte dem blant noe rusk og rask for å kamuflere det. Ja, jeg vet at det ikke finnes normalt en plass. I år lot jeg være, for å si det sånn. Så LITT viljestyrke har jeg. Jeg har fjernet alle lagre. Jeg ryddet klesskapet og fyllte en bærepose til randen. Fjernet lageret på kjøkkenet. Så nå har jeg kun det jeg kjøper fortløpende. Og jeg innser at jeg kanskje bør tatovere noe i panna: IKKE la denne damen kjøpe sjokolade!
Lurer på om det hadde hjulpet? Jeg hadde garantert fått rare blikk, blitt hentet av menn i hvite frakker og fått et nydelig rom uten utsikt, med myke, polstrede vegger. Og ingen tilgang til sjokolade.
Men med tanke på alt det andre, viktige i livet mitt som jeg også hadde mistet tilgang til, så er det vel neppe et alternativ :D Selv om det hadde vært en perfekt "avrusning" :P
onsdag 8. juni 2011
Dokkecupen
Jeg deltok i Dokkecupen hos Papirdokkene etter å ha etterlyst scrappekrig på et forum. Da ble jeg tipset og slang meg på. Resultatet var faktisk at jeg endte på 2. plass, hvem skulle trodd det? Iallfall ikke jeg, hehehe :D
Her er bidragene jeg leverte underveis:
I ettertid har jeg angret litt på den siste LOen jeg laget, for jeg stresset den sammen og var egentlig ikke fornøyd da jeg leverte den fra meg. Men på den annen side ville jeg heller ikke gjort noe annerledes, for hun som stakk av med seieren fortjente det virkelig. Hun legger enormt mye tid og sjel i arbeidene sine, og det hun lager er fullt av små detaljer og historie. Så dette var vel fortjent :) Dessuten tror jeg ikke jeg hadde klart å overgå finale-LOen hennes uansett hva jeg hadde snekret sammen :D
Her er bidragene jeg leverte underveis:
1: En LO som sa noe om meg:
2: Svart/hvitt bilde. ÈN farge på resten (svart og hvitt kunne også brukes)
3: Minst 2 bilder, masse blonder og blomster, minst 2 ark, arkene måtte være rufsete.
4: *skisseoppgave*
5: *skisse*
6: Skisse, scrappes i hvit og en valgfri farge
7: Masse maling og fargen turkis.
I ettertid har jeg angret litt på den siste LOen jeg laget, for jeg stresset den sammen og var egentlig ikke fornøyd da jeg leverte den fra meg. Men på den annen side ville jeg heller ikke gjort noe annerledes, for hun som stakk av med seieren fortjente det virkelig. Hun legger enormt mye tid og sjel i arbeidene sine, og det hun lager er fullt av små detaljer og historie. Så dette var vel fortjent :) Dessuten tror jeg ikke jeg hadde klart å overgå finale-LOen hennes uansett hva jeg hadde snekret sammen :D
Min første utfordringskreasjon...!
Etter deltagelsen i Dokkecupen hos papirdokkene (kommer eget innlegg om det snart), har jeg tørstet litt etter flere konkurranser. Og det var da jeg ble tipset om utfordringsbloggen til, nettopp, Papirdokkene. Så da har jeg offisielt laget mitt første bidrag til bloggutfordring (laget igrunnen et forrige uke, men da bommet jeg på innleveringsdatoen, host host!).
Jeg deltar i følgende utfordringer:
Papirdokkene
- Utfordringen er et sommerlig bilde av en sommerfugl på en løvetann. man skal la seg inspirere av bildet, samt ha med perler.
Scrapperiket
- Tema: Sommer
Card & Scrap
- De vil se blomster
A Spoonfull of Sugar
- Here comes summer
Wish me luck!
Jeg deltar i følgende utfordringer:
Papirdokkene
- Utfordringen er et sommerlig bilde av en sommerfugl på en løvetann. man skal la seg inspirere av bildet, samt ha med perler.
Scrapperiket
- Tema: Sommer
Card & Scrap
- De vil se blomster
A Spoonfull of Sugar
- Here comes summer
Wish me luck!
Abonner på:
Innlegg (Atom)